materialismen - et av de mer seriøse bloggene ;)

Jeg har tenkt litt på hvor materialistiske vi er i det siste. I fjor reiste jeg og Tine på Arena for første gang. Det er en kristen leir, en krik-leir. Så vi tenkte å ta med litt joggeklær og treningstøy og slikt, det er jo en idrettsleir på en campingplass. Tine ble nesten sur på meg når jeg ville ha med en vanlig dongeribukse, hva skal du liksom med den på arena?

Skal si vi fikk litt sjokk når vi kom der. Alle hadde med seg siste moteklær, og folk pyntet seg med skjørt og kjoler og kule topper, og så kommer vi der i joggeklær. (oki, da...det var ikke så gale...vi hadde med noen halvfine klær vi også) Men vi bommet litt der ja. Men det er litt merkelig. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle møte så mange pyntede jenter på en idrettsleir. Det står jo i bibelen at en ikke skal bekymre seg for klær og mat fordi Gud vil gi oss alt dette, bare se på markblomstene.

Men denne evige vil være fin og vil pynte seg trenden finnes for all del ikke bare på arena, den finnes overalt. Det er ikke mange mennesker som ikke bryr seg om hvordan de ser ut. Det er verste er at jeg ofte tar meg selv i å se nedlatende på mennesker som ikke er fine, spesielt hvis det ikke virker som om de gjør noe for å bli litt finere heller...for eksempel med å pynte seg litt med noen fine klær. Dette her er dobbeltmoral som det holder, men kanskje derfor enda mer verdt å diskutere det. Mange ganger må jeg skjefte på meg selv når jeg får slike tanker. For er det egentlig ikke disse personene, dem som ikke bryr seg om hvordan de ser ut som egentlig lever riktigest?

Jeg skal innrømme at jeg selv, som så alt for mange andre også bryr meg mye om hvordan jeg ser ut. Selv om det strider mot min tro. Jeg får dårlig samvittighet hvis jeg kjøper nye klær, selv om jeg nok kjøper en del.

Jeg vil gjerne frigjøre meg fra materialismen og fullstendig leve ut for Gud og det åndelige. For meg er materialismen ens med Djevelen, kanskje er det han som lokker oss til å alltid bry oss så mye om våre materielle goder. Om hvordan vi ser ut, om hvor populære vi er...tenk hvor mye vi faktisk tenker på dette. Er dette det rette livet? Er det sann glede? Jeg tror ikke det? samtidig så lever vi i en materiell verden, og det er vanskelig å frigjør seg helt fra den. Av og til vil jeg bare glemme alt det materielle. Glemme hvordan jeg ser ut og om det jeg gjør blir godtatt av andre. Av og til vil jeg bare leve sammen med Gud, være fullstendig åndelig, sette meg på et fjell og be og meditere resten av livet. Leve i et med Gud, i et med naturen på en liten gård langt inni Geirangerfjorden. Men samtidig er det en lang vei å gå, å frigjør seg fra alt det materielle. Du blir liksom en luni, en galning som mister all normal kontakt med omverdenen..så lenge vi lever i en så pass materiell verden som vi gjør er det ekstra vanskelig å frigjøre seg helt fra den. Du må liksom følge visse koder som fins i samfunnet for å henge med.. Så til syvende og sist blir det vel igjen snakk om å finne en balansegang. Det er jo faktisk mulig å følge med å leve i denne verden uten å bli helt luni, selv om du hengiver deg mer til Gud og blir mer åndelig.

Synes i alle fall uansett at vi av og til kan prøve å være litt mindre materialistiske...ganske skummelt hvor materialistiske vi mange ganger er.